Hvor er lua mi? (fil-lagring for Dummies)

Når en driver med databehandling må en titt og ofte lagre det en lager. Ellers vil det  gå tapt når en slår av datamaskinen eller strømmen går. Det vederfares alle et par-tre ganger før en lærer …

Men så var det å huske hvor, – som i Egners vise fra Folk og røvere i Kardemomme by:

Hvor er buksa mi, hvor er skjorta mi
 Hvor er munnspillet mitt med fire toner i

Hvor er Jespers hatt, hvor er ditt og datt
 Hvor er pungen som jeg hadde fire kroner i

Jeg er sikker på jeg hadde den i går

Kunnskap om bibliotek og gjenfinning

Bibliotek var en kulturhistorisk “oppfinnelse” for å lagre og finne igjen kunnskapsressurser. Fil-kataloger og programvare-bibliotek henter prinsipper fra denne lange utviklingshistorien. Google (nå: Alphabet) er grunnlagt på bibliotekfaglig gjenfinningsteori.

Med innføringen av Office 365 i samspill med Sharepoint har en også trukket veksler på nyere nettverksteori som ble utviklet på 1960-tallet og på organisasjonsteoretiske innsikter.

Det følgende er en ørliten introduksjon til hva denne endringen går ut på.

Unix & MS-DOS: Stasjon, katalog og fil

En lagrer dokumenter, bilder, video osv. som filer. De legges på et lagringssted.

Da en tok i bruk PC-er på 1980-tallet var det vanlig å lagre filene på harddisken på den enkelte datamaskinen. Hvert lagringssted ble kalt en stasjon og fikk bokstavnavn som A:, B:, C: osv. På hver stasjon ble lagt en hierarkisk katalogstruktur.

(Egentlig er en katalog også lagret som en fil, men med et spesielt merke som forteller at den er en katalog. Vanlige filer har så informasjon om hvilken katalog de tilhører.)

Da PC-ene ble koblet sammen i lokale nettverk utover på 1980-tallet, ble det satt opp felleslagre i nettverket. Dette var også stasjoner, men med bokstavnavn litt lenger ut i alfabetet som P:, K: og Z:.

Med utviklingen av Internett fra midten av 1990-tallet begynte en å bruke lagringsplass på maskiner som var koblet sammen i dette nettverket. Her bruker en URL for å komme fram til riktig maskin og så angi riktig katalog, f.eks https://blogg.hioa.no/du/ for å komme til underkatalogen du på URL-en https://blogg.hioa.no. Noen ganger er det hensiktsmessig å kombinere de to slik at en kan ha tilgang til en og samme fil via det lokale nettverket (f.eks. på stasjonsnavnet Z:, men også via Internett, f.eks. http://edu.hioa.no)

Nytt ordningsprinsipp i Office 365

Sharepoint 365 er laget for gruppearbeid. I samspill med Office 365 er den group centric. Det kan minne om da Bill Gates oppdaget at universitetsstudentene var blitt opptatt av noe nymotens kalt WWW på 90-tallet. De brukte nettleserne Mosaic og Netscape.

Microsoft startet da The Browser War med Internet Explorer på klientsiden og IIS (Internet Information Server) sammen med Microsoft SQL Server på tjenersiden.  De vant. Så tok Google og Chrome ledelsen. Begge ble web centric, men fokusert på den enkelte bruker.


De aller fleste tjenestene i Microsoft 365 gjør seg nytte av en felles lagringsmekanisme. 365-betegnelsen brukes om løsninger via Internett. Sharepoint henspiller på deling gjennom et punkt. I matematikken er punkter strukturløse, selv om dette ikke egentlig gjelder her. Bruk det kun som en foreløpig avgrensning og et begrepsmessig støttehjul.

(En mer korrekt beskrivelse av Sharepoint er objektorientert og rekursivt nettsted som betyr at det opprettes et nettsted som kan inneholde dokumenter av ulik slag, online programvarer og brukere m/ulike rettigheter samt nye nettsteder med de samme mulighetene.)

Her trenger en i mindre grad forholde seg til hvilke maskiner og stasjoner som filene lagres på. I steden bruker en arbeidsgrupper og prosjekter som ordningsprinsipp:

  • lagre filer i den gruppa (prosjektet)  du arbeider
  • gå til gruppa (prosjektet) for å finne igjen filene

I tillegg kan en også lagre filer i OneDrive. Det ligner mer på gamlemåten.

En kan også koble inn andre online-løsninger (som til sjuende og sist også består av filer) til gruppa eller prosjektet. Det skjer gjennom nedtrekksmenyer der en kan finne lenke til slike tilleggsverktøy. Samme logikk ble brukt i Fronter med klasserom som ordningsprinsipp. En finner slike tillegg i Canvas også. Dette er i ferd med å bli generisk.

Fra funksjonen “People” i Office 365 får en oversikt over hvilke grupper en deltar i. Her er oversikt over deltakerne i en arbeidsgruppe for MOOCAHUSET. En kan finne filer, notater, samtaler (epostutveksling) osv. i panelet.

Illustrasjonen over viser eksempel på en gruppe via “People”-funksjonen. Det finnes flere slike  innganger til gruppene som epost (“Mail”) og planleggingsverktøy (“Planner”).


En bør altså starte med arbeidsgruppe og prosjekt eller felles oppgave:

  • Hva skal vi gjøre og lage? Hva av dette er tekster (i vid forstand – skrift, bilde, video, nettsted)?
  • Hvem skal gjøre det? Hvem deltar i arbeidet?
  • Hvordan skal vi kommunisere oss i mellom? Hvordan legger vi opp arbeidsgang og dokumentflyt?

Som spesialtilfelle består arbeidsgruppa av kun en person, – deg selv.

Legg igjen en kommentar