Åpen delingskultur

BOKSKAPET ved OsloMet publiserer åpne og nasjonalt rettede digitale læreverk. Slike tekster står i forhold til lese- og undervisningsopplegg:

læreverk er omskrevet av sosial praksis

Derfor har vi også utviklet en modell for helheten i et slikt system som vi kaller PISA-modellen. Les mer om denne her. Den begrunner litterære og dokumentfaglige valg når det gjelder sjanger og dokument- og samlings-struktur.

Der PISA-modellen har vært tatt i bruk etter hensikten har man så langt fått gode resultater. Grafen nedenfor illustrerer (omtrentlig) eksamensresultater fra 2015-2018 i det krevende faget anatomi, fysiologi og biokjemi slik dette er lagt opp og ledet av Kari Gerhardsen Vikestad i radiografutdanningen ved OsloMet.

Andelen som stryker på første forsøk har gått fra 1 av 3 i 2015 til 1 av 60 i 2017/18. Første år med PISA-modellen flyttet snittet seg fra E til C. I 2017 og 2018 er det enda bedre resultatet og snittet har flyttet seg entydig til B i 2018. (omtrentlige %-tall)

 

Kritikk

Bokskapet har publisert ca 25 titler med flere i anmarsj. Det har vært reist ulike former for kritikk mot tiltaket:

  • Kvaliteten er for dårlig.
  • Det handler bare om helsefag.
  • Vi kan ikke gjenbruke stoffet (i Canvas).

Kvalitetssikring

Til det første har redaktører og forfattere svart at læreverkene representerer det beste de har tid og mulighet til akkurat nå. Men de publiseres åpent slik at alle kan peke på svakheter og komme med forslag til forbedringer.

Bokskapet har også en systematisk modell for dette. Titlene ligger fast gjennom det enkelte kursforløp slik at studentene ikke blir forvirret av stadige oppdateringer, men med en kopi i den såkalte Bokrevisjonen. Der kan redaktør og forfattere arbeide videre med oppdatering og forbedring.

De arbeider her i tette og empirisk funderte tilbakemeldingsløkker (læringsanalyse).

Kritikken på dette punktet har nå stilnet.

Bare helsefag?

Til det andre er å si at halvparten av bruken av Bokskapet gjelder titler som ikke er helsefaglige. Dette er særlig knyttet til kurs i akademisk skriving og forkurs i kjemi. Vi har også titler under arbeid i samfunnsfag, lærerutdanning, jus, bibliotekfag m.v. Kritikken er ikke saklig.

Men det er riktig at helsevitenskapelig fakultet var raskt ute med å sende gode søknader om midlene som i sin tid ble fristilt fra det misykkede eCampus-prosjektet. Dette var en medvirkende faktor til at det ble satset innen dette fagområdet.

Framfor å kritisere helsefagene for dette, fortjener de ros.

Gjenbruk

Bokskapet har en eksplisitt, gjennomtenkt og enkelt forståelig policy for gjenbruk: Alle titlene publiseres åpent og gratis til bruk i hele Norge. Hvem som helst kan republisere innholdet.

Bokskapet har her ordnet det slik at ethvert strukurelt nivå i et læreverk som section, subsection, unit og item enkelt kan settes inn som komponent i et annet system. Dette er den beste gjenbruksmekanismen.

En enkelt side i et digitalt læreverk i Bokskapet har som regel navigasjonsstruktur, skriftspeil, stillbilder og video. Flere andre komponenter er også ofte med.

Samtidig sikrer redaktører, forfattere og Bokskapet seg mot  kannibalisme ved å sette Creative Commons-lisensen Navngivelse, Ikke-kommersiell og Dele-på-like-vilkår.

Det betyr at opphavsmann må krediteres, at man ikke kan tjene penger på materialet og at republisering må skje på de samme vilkårene.

Derfor kan man ikke republisere på lukkede plattformer der det kreves betaling. Canvas er eksempel på en slik lisensiert plattform. (For markedsføringsformål har Instructure, som er firmaet bak Canvas, laget noen  varianter her. Hele forretningdmodellen er like fullt basert på lock-in bak betalingsmur.)

Uansett: Det er ikke bare lov, men også svært hyggelig og formålstjenelig at det siteres fra læreverk i Bokskapet. Man må følge god siteringsskikk.

Underliggende elementer som stillbilder og video i et læreverk publiseres også i UNIT sin nasjonale delingstjeneste på http://deling.unit.no. De samme regler for god sitatskikk vil som regel også gjelde her.

Det er helt ok å gjenbruke en avgrenset del av et materiale med referanse til kilden. Hvis man vil bruke mer, kan man bruke det originale læreverket. Her må det gjøres skjønnsmessige vurderinger.

Dette er ikke noe nytt. Diskusjon om sitatregler, gjenbruk, plagiat og god kotyme har eksistert siden utvikling av boktrykkerkunsten.

Om en edX-tittel har 4 sections kan det argumenteres for at en hel section kanskje kan sees som sitat. Men tar man to, altså halvparten, kan man vel like gjerne gjengi hele kurset? Det er jo også mulig å “slå av” de delene av det som man ikke ønsker dersom det er nødvendig.

Det er helt i orden å inkludere en video eller to fra en tittel i Bokskapet i andre publikasjoner. Men dersom en tittel har f.eks. 30 videoer og en kopierer 20 av dem, er det snakk om en (revidert) republisering. Da kommer lisensieringsbetingelsene til anvendelse.

Det er altså feil slik det i blant hevdes at det er forbudt å gjenbruke materiale fra Bokskapet.

Det er heller tvert om! Men det skal være ryddig. Det er redaktører, forfattere og brukere best tjent med når dette får volum og skal virke over tid.

 

Legg igjen en kommentar