Kvalitetssikring

Det har lenge vært et tydelig fokus på læringskvalitet i høyere utdanning, men termen selv er tvetydig med flere fasetter og presiseringer.

Det kan både bety en dimensjon i et klassifikasjonssystem og en verdi langs denne dimensjonen.

I det siste tilfelle snakker en gjerne om høy kvalitet med  kortformen kvalitet. I læringsutbyttebeskrivelser er det f.eks. vanlig å dele opp i de tre dimensjonene

  • kunnskap
  • ferdighet
  • generell kompetanse

Dette er da tre kvaliteter eller qualia, dvs. (typer) kvaliteter eller egenskaper ved et fenomen. Det kan altså også være en relasjonell størrelse der denne dimensjonene er ordinalt ordnet, dvs. med en sortering langs en rettet graf fra det lave eller dårlige til det høye eller gode.

Langs de tre kvalitetsdimensjonene kan en plassere et kurs eller en utdanning og så beskrive eller måle hvor mye kunnskap, ferdighet og generell kompetanse studentene oppnår ved å avlegge eksamen. Innen hver slik hovedimensjon, kan en så skille ut underklasser slik det er gjort her i et kurs om digital transformasjon [HTML]:

  • ha inngående kunnskap knyttet til sentrale begreper innen digitalisering
  • ha inngående kunnskap knyttet til sentrale teknologiyer innen digitalisering
  • kunne analysere drivere i digitalisering og i økosystemet knyttet til digitaliseringsarbeid
  • ha avansert kunnskap om nettverksøkonomi
  • ha avansert kunnskap om plattformøkonomi
  • ha inngående kunnskap om designtenkning
  • ..

Dette kurset har altså høy kvalitet på kunnskapsdimensjonen når studentene har erhvervet seg innngående kunnskaper om digitaliseringens begrepsapparat, dens teknologier, den sosiologiske og samfunnsmessige konfigurasjon (drivere, økosystem), to ulike typer digitale økonomiformasjoner samt designtenkning. Lista er ikke uttømt og det er et tilsvarende volumiøst tilfang når det gjelder ferdighetsdimensjonen og generell kompetanse.

Man kan kanskje stille spørsmål om det her er kursomtalen som ikke er tilstrekkelig kvalitetssikret. Den kan virke noe ambisiøs og man skal nok være ekstraordinært dyktig for å tilegne seg så mye kunnskap og ferdighet i et kurs der det er satt av 100-150 timer. Det er halvparten av det som normalt kreves for å få de 10 studiepoeng som dette kurset skilter med.

Men temaene er interessante!

Kvalitetsbegrepet brukes ikke om kun om de enkelte tilbud og innsatsfaktorer, men hele systemet. Dette kalles gjerne (total) læringskvalitet. her kan en så skille mellom f.eks.

  • inntakskvalitet
  • programkvalitet
  • kvalitet på hvert enkelt emne
  • samspillskvalitet (bygger kursene på hverandre, balanse i belastning/orkestrering)
  • utgangskvalitet

OsloMet: Transformasjon

Digial policy 2018-24 for OsloMet – storbyuniversitetet inneholder denne nøkkelformuleringen

Digitalisering er ikke noe nytt, men den teknologiske endringstakten er mye høyere enn før. Vi bruker stadig mer avanserte teknologiske hjelpemidler i vår hverdag. .. Digitalisering handler ikke lenger om å gjøre det vi alltid har gjort litt bedre, men om fornyelse og transformasjon. [PDF]

Det som interesserer nå er kvaliteten i denne transformasjonen på institusjonsnivå,- dvs. helheten og hver enkelt del i det som OsloMet arbeider med.

Bokskapets kvalitetsmodell

Det digitale læreverket består av online presentasjoner og (pedagogisk progammerte) interaksjoner. Studentene  bruker det til å forberede samlinger for variert samareid med andre studenter og lærer (beskrevet som pedagogisk organisert samhandling – POS-er). Alt arbeid analyseres fortløpende og i ettertid og tas inn i revisjon av læreverk og POS-ene Pisamodellen bygger på en prinsippiell tilnærming til dynamisk samspill mellom Dokuent-Student, Student-Lærer og Lærer-Dokument Kjernerrelasjonene i PISA-modellen er omskrevet av triaden mellom dokument, student og lærer. Modellen bæres av bidraget fra alle “aktanter” der: lærer og student representerer det dynamiske pådriv som nedfelles i kontinuerlig reviderte dokumenter.

Denne modellen realiseres under tilsyn og aktiv medvirkning fra lokal læringsledelse og universitetsbiblioteket (Bokskapet):

Dokumentkvalitet

Redaktør, forfatter og læringsledelsen innen det enkelte fag- og emneområde er ansvarlig for faglig kvalitet. Biblioteket og Bokskapet har et særegent ansvar for dokumentkvaliteten. Det siste kommer til uttrykk som

Legg igjen en kommentar